¡Viva México! Verden sett fra et tropisk surfeparadis...

Playa Zicatela, Puerto Escondido, Oaxaca, Mexico

Ting jeg har laert saa langt i Mexico:

1. Chili svir like mye paa vei ut som paa vei inn (forskjellen er bare hvor det svir).
2. Det er ikke bare paa Torgallmenningen i Bergen de har panfloyetespillende indianere, det har de ogsaa paa Zocalo i Mexico City. Eneste forskjellen er at indianerne i Mexico forsoeker aa gjoere opplevelsen mer eksotisk ved aa spille ABBA.
3. Sufring er jaevlig slitsomt (egentlig ikke noe jeg har laert naa, mer en noedvendig paaminnelse).
4. Tacos er ikke tacos (enda en ting jeg visste allerede, men maatte minnes paa).

Meksikanerne er trivelige folk, altsaa. Me gustan mucho, som vi sier her nede. Jeg ankom som sagt Mexico i hui og hast, og tilbragte tilsammen fire dager i Mexico City, verdens stoerste by. Den skal ha rundt 25 millioner innbyggere, men mange flere kommer inn mot byen om dagen for aa jobbe. Naar man flyr innover Mexico City (heretter: DF - Distrito Federal) faar man et inntrykk av hvor enorm denne byen er. Heldigvis, for naar man rusler rundt i sentrumsgatene rundt Zócalo, verdens stoerste (selvsagt) offentlige forsamlingsplass, saa er det skikkelig koselig og man faar ikke foelelsen av at man er i, ja, verdens stoerste by. Paa Zócalo har de forresten det som skal vaere (selvfoelgelig) verdens stoerste flagg. Selvom jeg tviler paa at det er stoerre enn det i Amman, Jordan. Flaggstanga er i alle fall betydelig mindre (den i Amman er verdens hoyeste. Frittstaaende, vel aa merke. Nord-Korea har en enda stoerre paa grensa mot Soer-Korea, men de har juksa med wire som stoetter flaggstanga).

Saa hva gjorde jeg paa disse fire dagene i DF? Jo, soendagen ble tilbragt paa det som skal vaere (selvsagt) verdens stoerste marked. Valerias foreldre og soester plukket oss opp kl. 11 og av gaarde bar det. Markedet skal ha rundt 30 000 boder (TREDVE TUSEN!!!!) og vi saa bare en broekdel av det, men det var aapenbart ikke den ting man ikke kunne kjoepe der. Jeg koste meg selvsagt gloegg ihjel. Paa mandag ruslet jeg rundt i byen og paa tirsdag bar det ut til Azteker-ruinene Tiotihuacán en time utenfor byen. Her finner man (selvsagt) verdens tredje (bugger!) stoerste pyramide (kun slaatt av de to stoerste i Egypt) i verden - Pirámide del Sol som var Aztekernes soltilbedingstempel. Hele stedet var flott som bare det, men de som kjenner meg vet at det skal litt mer til enn en haug med stein for aa imponere meg. Omraadet det laa paa var ikke spesielt spektakulaert, og for i det hele tatt aa bli litt imponert maatte jeg proeve aa se for meg at jeg var midt i filmen "Apocalypto". Det funka greit.

Paa hostellet jeg tilbragte siste natta paa i DF ble jeg kjent med amerikaneren Rishad. Han hadde tenkt til aa dra paa meksikansk fribryting, Lucha Libre, og jeg hang meg selvsagt paa. Det angrer jeg ikke paa et sekund. Vi fikk gode plasser og fikk se karer i trikot og masker denge loes paa hverandre baade i og utenfor ringen. Disse karene er imponerende atletiske, og det varte ikke lenge mellom hver salto og stift og rundkast og ikke minst svalestup ut av ringen for aa lande paa en bryter fra motstanderlaget (aaja, her gaar det i tre mot tre av gangen) som staar midt blant publikum. En av bryterne stjal saagar en gang en krykke fra en publikummer, som han benyttet til aa denge loes paa motstanderen sin. Needless to say, the good guys won in the end, og vi gikk hjem lykkelig spisende paa noen gatetacos.

Rishad og jeg kom oss samme kveld paa en nattbuss til Oaxaca (uttales Wa-ha-ka), hovedstad i delstaten Oaxaca (uttales ogsaa Wa-ha-ka), seks timer syd for DF. Oaxaca er en nydelig by med kolonialistisk arkitektur og trivelige mennesker som helst liker aa staa opp sent om morgenen. Vi tilbragte kun en dag i Oaxaca, men den gikk bl.a. med paa aa besoeke Zapotek-ruinene paa Monte Alban, so hadde en fantastisk utsikt over dalen der den ligger paa en fjelltopp. Neste morgen var alt klart for det som til naa har vaert det definitive hoeydepunktet paa turen, nemlig aa komme seg til Stillehavskysten for aa surfe - Playa Zicatela ved byen Puerto Escondido. Zicatela kalles ogsaa for "The Mexican Pipeline", etter de enorme boelgene som kan skylde innover her. Faktisk holdes internasjonale surfekonkurranser med de svaere gutta her hvert aar. Naa er det selvsagt "flatt". Dvs. at saanne som meg kan surfe her ogsaa. Jeg har leid brett i dag med tanke paa aa kjoepe dem, men var ikke fornoeyd med det jeg proevde. Har endelig faatt kjoept meg et brett naa i kveld (en 6'8'' for dere som er inne i terminologien) som jeg skal surfe paa i morgen. Dessverre er forholdene ganske daarlige, en skikkelig beach break som bryter helt inne ved stranda, saa det er ikke noe for oss som befinner oss i kategorien middelmaadig og nedover. Men moro har jeg det!

Og det har jeg sammen med en Ryan. Ryan er en komplett hjernedoed australsk surfeboms, som til vanlig jobber paa en 180 fot stor privat yacht som naa ligger ankret opp paa St. Martin i Karibien. Han er bare supertrivelig, men altsaa ikke av den intelligente sorten. Her er noen sitater fra i dag som gir en pekepin paa hva jeg mener:

"Scandinavia isn't a country? Dude, I don't think a lot of people know that."

Ryan: "I think she's Hebrew or something."
Meg: "Like, Israeli?"
Ryan: "Israeli or Hebrew or something like that, yeah."

Ryan's favorittuttrykk er "Fuckall", noe som brukes i enhver setning, baade i positiv og negativ forstand. Men jeg maa innroemme at jeg trives med Ryan. Han er alltid et stort glis, bortsett fra at naar han banner over kjaeresten sin som befinner seg paa Yoga-kurs i Cabo San Lucas i Baja California og som han ikke faar kontakt med (til tross for at det er bursdagen hennes i dag). Samtalene vaare gaar mest om damer og surfing. Og Ryan kan litt av hvert om begge deler, saa da funker det fint. Ryan faar ogsaa icecream headache av Margaritas, noe han har hatt en del av i dag.

Og naar vi foerst er inne paa damer. Jeg hadde egentlig tenkt til aa vie litt plass i denne bloggposten til aa skrive om at meksikanske jenter ikke er noe saerlig aa skryte av (for aa si det pent), basert paa det jeg har sett i DF og Oaxaca. Men her i Zicatela er situasjonen selvsagt en helt annen, og jeg lover aldri aa snakke stygt om meksikanske kvinner igjen.

Puerto Escondido (eller, streng tatt, Playa Zicatela, da. Har ikke vaert i PE enda) er kjempeflott. En nydelig strand, en gate med masse smaa butikker og restauranter og generelt god stemning.

Denne helga skal brukes til surfing, det skal ogsaa neste uke. Men i tillegg skal jeg ta spansktimer hver dag. Planlegger ogsaa aa bo hos en meksikansk familie hele neste uke, slik at jeg faar praktisert spansken (som allerede har blitt mye bedre, heldigvis - skulle ikke saa mye til...!). Saa faar vi bare haape at jeg faar noen bedre surfeopplevelser utover i uka.

Noen tall til slutt:
Grader i lufta: Aner ikke. Men det er i alle fall over 30.
Grader i vannet: Ryktet sier 27. Jeg sier at det stemmer.
Prisen paa en Corona Extra: 7 kroner
Prisen paa en ENORM, iskald Margarita: 15 kroner.

Livet i Puerto Escondido: PRICELESS!

Hasta luego, amigos!