Nytt brett og endelig boelger!

Playa Zicatela, Puerto Escondido, Oaxaca, Mexico

Beachvolley paa Playa Principal med Mette, Stephanie og Per. Steph og jeg vant selvsagt!

Ryan og meg etter et par Coronas.

Snart meg :D

Livet gaar sin vante gang her paa Zicatela. Spansk, sol og surfing er de viktigste stikkordene. Jeg tar naa spansk to timer om dagen paa Instituto de Lenguajes de PE og deretter baerer det ut paa boelgan blaa, som endelig har meldt sin ankomst. Det har vaert daarlige forhold siden jeg kom, spesielt for saanne som meg, men i dag hadde jeg en fin dag paa Punta Zicatela der jeg saa at ikke alt var glemt :)

Og i morgen faar jeg mitt nye surfbrett! Jeg har faatt et custom made hos en av Mexicos beste brettmakere. Bare litt kjipt at jeg skal selge det om tre uker igjen.... haaper aa faa tilbake nesten alt jeg har betalt for brettet, 5000 pesos, rundt 2700 kroner. Men det er i alle fall et knallfint brett som jeg skal catche masse boelger med!

Det nye brettet mitt :)

Per sjekker ut hvordan Roger har tenkt til aa kutte halen paa det nye brettet hans...

Jeg bor for tiden hjemme hos en familie, Eduardo og Sobeida med barna Jeniffer og Eduardo, noe jeg har ordnet gjennom spraakinstituttet. Det er veldig hyggelig,men jeg faar ikke praktisert saa mye spansk med dem, for jeg er jo sjelden hjemme...

Blir her i Zicatela i alle fall fram til soendag, da reiser jeg nordover paa leting etter nye boelger.

Vel, naa baerer det i seng. Tenkte jeg skulle faa surfa litt foer spansktimene mine kl 10 i morgen!

¡Viva México! Verden sett fra et tropisk surfeparadis...

Playa Zicatela, Puerto Escondido, Oaxaca, Mexico

Ting jeg har laert saa langt i Mexico:

1. Chili svir like mye paa vei ut som paa vei inn (forskjellen er bare hvor det svir).
2. Det er ikke bare paa Torgallmenningen i Bergen de har panfloyetespillende indianere, det har de ogsaa paa Zocalo i Mexico City. Eneste forskjellen er at indianerne i Mexico forsoeker aa gjoere opplevelsen mer eksotisk ved aa spille ABBA.
3. Sufring er jaevlig slitsomt (egentlig ikke noe jeg har laert naa, mer en noedvendig paaminnelse).
4. Tacos er ikke tacos (enda en ting jeg visste allerede, men maatte minnes paa).

Meksikanerne er trivelige folk, altsaa. Me gustan mucho, som vi sier her nede. Jeg ankom som sagt Mexico i hui og hast, og tilbragte tilsammen fire dager i Mexico City, verdens stoerste by. Den skal ha rundt 25 millioner innbyggere, men mange flere kommer inn mot byen om dagen for aa jobbe. Naar man flyr innover Mexico City (heretter: DF - Distrito Federal) faar man et inntrykk av hvor enorm denne byen er. Heldigvis, for naar man rusler rundt i sentrumsgatene rundt Zócalo, verdens stoerste (selvsagt) offentlige forsamlingsplass, saa er det skikkelig koselig og man faar ikke foelelsen av at man er i, ja, verdens stoerste by. Paa Zócalo har de forresten det som skal vaere (selvfoelgelig) verdens stoerste flagg. Selvom jeg tviler paa at det er stoerre enn det i Amman, Jordan. Flaggstanga er i alle fall betydelig mindre (den i Amman er verdens hoyeste. Frittstaaende, vel aa merke. Nord-Korea har en enda stoerre paa grensa mot Soer-Korea, men de har juksa med wire som stoetter flaggstanga).

Saa hva gjorde jeg paa disse fire dagene i DF? Jo, soendagen ble tilbragt paa det som skal vaere (selvsagt) verdens stoerste marked. Valerias foreldre og soester plukket oss opp kl. 11 og av gaarde bar det. Markedet skal ha rundt 30 000 boder (TREDVE TUSEN!!!!) og vi saa bare en broekdel av det, men det var aapenbart ikke den ting man ikke kunne kjoepe der. Jeg koste meg selvsagt gloegg ihjel. Paa mandag ruslet jeg rundt i byen og paa tirsdag bar det ut til Azteker-ruinene Tiotihuacán en time utenfor byen. Her finner man (selvsagt) verdens tredje (bugger!) stoerste pyramide (kun slaatt av de to stoerste i Egypt) i verden - Pirámide del Sol som var Aztekernes soltilbedingstempel. Hele stedet var flott som bare det, men de som kjenner meg vet at det skal litt mer til enn en haug med stein for aa imponere meg. Omraadet det laa paa var ikke spesielt spektakulaert, og for i det hele tatt aa bli litt imponert maatte jeg proeve aa se for meg at jeg var midt i filmen "Apocalypto". Det funka greit.

Paa hostellet jeg tilbragte siste natta paa i DF ble jeg kjent med amerikaneren Rishad. Han hadde tenkt til aa dra paa meksikansk fribryting, Lucha Libre, og jeg hang meg selvsagt paa. Det angrer jeg ikke paa et sekund. Vi fikk gode plasser og fikk se karer i trikot og masker denge loes paa hverandre baade i og utenfor ringen. Disse karene er imponerende atletiske, og det varte ikke lenge mellom hver salto og stift og rundkast og ikke minst svalestup ut av ringen for aa lande paa en bryter fra motstanderlaget (aaja, her gaar det i tre mot tre av gangen) som staar midt blant publikum. En av bryterne stjal saagar en gang en krykke fra en publikummer, som han benyttet til aa denge loes paa motstanderen sin. Needless to say, the good guys won in the end, og vi gikk hjem lykkelig spisende paa noen gatetacos.

Rishad og jeg kom oss samme kveld paa en nattbuss til Oaxaca (uttales Wa-ha-ka), hovedstad i delstaten Oaxaca (uttales ogsaa Wa-ha-ka), seks timer syd for DF. Oaxaca er en nydelig by med kolonialistisk arkitektur og trivelige mennesker som helst liker aa staa opp sent om morgenen. Vi tilbragte kun en dag i Oaxaca, men den gikk bl.a. med paa aa besoeke Zapotek-ruinene paa Monte Alban, so hadde en fantastisk utsikt over dalen der den ligger paa en fjelltopp. Neste morgen var alt klart for det som til naa har vaert det definitive hoeydepunktet paa turen, nemlig aa komme seg til Stillehavskysten for aa surfe - Playa Zicatela ved byen Puerto Escondido. Zicatela kalles ogsaa for "The Mexican Pipeline", etter de enorme boelgene som kan skylde innover her. Faktisk holdes internasjonale surfekonkurranser med de svaere gutta her hvert aar. Naa er det selvsagt "flatt". Dvs. at saanne som meg kan surfe her ogsaa. Jeg har leid brett i dag med tanke paa aa kjoepe dem, men var ikke fornoeyd med det jeg proevde. Har endelig faatt kjoept meg et brett naa i kveld (en 6'8'' for dere som er inne i terminologien) som jeg skal surfe paa i morgen. Dessverre er forholdene ganske daarlige, en skikkelig beach break som bryter helt inne ved stranda, saa det er ikke noe for oss som befinner oss i kategorien middelmaadig og nedover. Men moro har jeg det!

Og det har jeg sammen med en Ryan. Ryan er en komplett hjernedoed australsk surfeboms, som til vanlig jobber paa en 180 fot stor privat yacht som naa ligger ankret opp paa St. Martin i Karibien. Han er bare supertrivelig, men altsaa ikke av den intelligente sorten. Her er noen sitater fra i dag som gir en pekepin paa hva jeg mener:

"Scandinavia isn't a country? Dude, I don't think a lot of people know that."

Ryan: "I think she's Hebrew or something."
Meg: "Like, Israeli?"
Ryan: "Israeli or Hebrew or something like that, yeah."

Ryan's favorittuttrykk er "Fuckall", noe som brukes i enhver setning, baade i positiv og negativ forstand. Men jeg maa innroemme at jeg trives med Ryan. Han er alltid et stort glis, bortsett fra at naar han banner over kjaeresten sin som befinner seg paa Yoga-kurs i Cabo San Lucas i Baja California og som han ikke faar kontakt med (til tross for at det er bursdagen hennes i dag). Samtalene vaare gaar mest om damer og surfing. Og Ryan kan litt av hvert om begge deler, saa da funker det fint. Ryan faar ogsaa icecream headache av Margaritas, noe han har hatt en del av i dag.

Og naar vi foerst er inne paa damer. Jeg hadde egentlig tenkt til aa vie litt plass i denne bloggposten til aa skrive om at meksikanske jenter ikke er noe saerlig aa skryte av (for aa si det pent), basert paa det jeg har sett i DF og Oaxaca. Men her i Zicatela er situasjonen selvsagt en helt annen, og jeg lover aldri aa snakke stygt om meksikanske kvinner igjen.

Puerto Escondido (eller, streng tatt, Playa Zicatela, da. Har ikke vaert i PE enda) er kjempeflott. En nydelig strand, en gate med masse smaa butikker og restauranter og generelt god stemning.

Denne helga skal brukes til surfing, det skal ogsaa neste uke. Men i tillegg skal jeg ta spansktimer hver dag. Planlegger ogsaa aa bo hos en meksikansk familie hele neste uke, slik at jeg faar praktisert spansken (som allerede har blitt mye bedre, heldigvis - skulle ikke saa mye til...!). Saa faar vi bare haape at jeg faar noen bedre surfeopplevelser utover i uka.

Noen tall til slutt:
Grader i lufta: Aner ikke. Men det er i alle fall over 30.
Grader i vannet: Ryktet sier 27. Jeg sier at det stemmer.
Prisen paa en Corona Extra: 7 kroner
Prisen paa en ENORM, iskald Margarita: 15 kroner.

Livet i Puerto Escondido: PRICELESS!

Hasta luego, amigos!

Til Mexico med et noedskrik!

Kl. 01.00: Stig Arild sover i en sofa i en bar syd paa Manhattan.

Kl. 02.00: Stig Arild er i Lindas leilighet i Harlem og pakker sekken.

Kl. 02.17: Stig Arild setter alarmen paa 04.00 og legger seg til aa sove.

Kl. 04.00: Stig Arild vaakner av alarmen.

Kl. 05.56: Stig Arild vaaker igjen. Uten alarm denne gangen. Ren flaks, med andre ord.

Kl. 05.57: Stig Arild innser at han er i alvorlig troebbel. Flyet til Mexico fra Newark gaar om to timer.

Kl. 06.15: Stig Arild loeper desperat til Subwayen for aa ta et tog nedover til Downtown, der han egentlig skulle tatt en buss til Newark fra.

Kl. 06.35: Stig Arild finner en kinesisk taxisjaafoer, som til tross for sin skrantende engelsk tar oppdraget sitt med all den serioesitet det fortjener og tramper paa gassen mot Newark. Pris: 80 dollar....

Kl. 07.00: Stig Arild ankommer Newark og innser at jo, dette gaar faktisk, mot all forventning, veldig greit.

Kl. 08.10. Stig Arild sitter paa flyet til Mexico og sovner som en stein.

Naa er jeg altsaa i Mexico City, hvor jeg bor hos coucsurfer Valeria, en straalende blid og trivelig jente paa alder med meg selv. Hun bor i naerheten av sentrum, og har god peiling paa hva jeg boer se her i byen. Hun er ogsaa vant til aa ha folk boende hos seg, jeg tror hun har hatt ca. 15 couchsurfere hos seg foer meg, dette til tross for at stolen og den ekstremt lille pulten jeg sitter ved naa er saa aa si de eneste moeblene hun har i leiligheten. Jeg sover paa en luftmadrass. Naa kom Valeria nettopp inn doera med en annen couchsurfer, Jessica fra Frankrike, saa naa baerer det straks ut paa en bar ved navn Rio de la Plata (som av en eller annen merkelig grunn ikke er  Argentinsk, til tross for navnet, men tradisjonelt mexicansk).

Ciao a todos!

Obamastan

Land of the free, home of the brave. Saa fikk jeg opplevd Amerika ogsaa. Aa ankomme USA og Washington DC bare tre dager etter at landet valgte Obama til president gjorde to ting tydelig for meg: 1) Dette valget snakket alle amerikanere om. Konstant. Hele tiden. 2) Jeg burde ha vaert i DC eller NYC paa election night. Men, man skal jo aldri angre paa noe, og det var et bevisst valg jeg gjorde for noen maaneder siden da jeg kjoepte billetten, da det ville blitt mye dyrere aa reise foer valget.

Jeg ankom DC med tog fra Newark, og min kjaere venn Nadim, som var naboen min i Amman tidligere i aar, hadde lovt aa plukke meg opp paa Union Station. Jeg ruslet rundt paa Union i en time, og fant ingen Nadim. Dermed var det bare aa hoppe i en taxi og finne leiligheten hans i stedet, og det gikk supergreit. Det viste seg snart at Nadim jo hadde ventet paa meg paa stasjonen, men at han forventet at jeg skulle finne fram til ham ute paa parkeringsplassen... arabere, altsaa :)

Oppholdet i DC startet med et smell - Nadim og flere andre holdt overraskelsesfest for Leo som Nadim bodde sammen med. Dermed fikk jeg moett massevis av artige mennesker allerede foerste kvelden, og faatt et innblikk i det store utvalget av oel man faar kjoept i butikkene. Kl. 02.00 ga jeg klar beskjed til Nadim om at jeg kapret sengen hans, ettersom jeg naa hadde vaert oppe i 24 timer og befunnet meg paa to kontinenter. Dagen etter vaaknet jeg noe overrasket over at jeg fremdeles var i Nadim sin seng, at det ikke var noen Nadim der, og at han heller ikke var aa finne noe annet sted i leiligheten (som foroevrig var urovekkende ryddig). Da Leo etterhvert stod opp og vi fikk ringt Nadim, viste det seg at han befant seg i en annen delstat, Virginia, der han hadde endt opp paa nachspiel. Heldigvis kom han seg hjem til DC igjen etterhvert, og vi kunne begynne touren vaar av byen. Vi skulle selvsagt se Det hvite hus og rusle oppover The Mall til Capitol Hill, via den kjempestore penisen av en soeyle som staar midt mellom de to. Begge bygninger var flotte aa se paa, og det var fantastisk trivelig aa vaere sammen med Nadim igjen. Vaeret var flott og varmt og paa traerne hang det blader i alle sjatteringer av gult, groent og roedt. Paa kvelden bar det ut paa byen i U Street med flere venner og kjente av Nadim, og jeg proevde aa overbevise en slitsomt republikansk jente paa min alder om at skatt var bra (jeg foreslo at jeg skulle droppe aa betale tips paa barregninga til slutt, og heller betale mer tax, siden vi nordmenn er saa glade i skatt, men det syntes hun av en eller annen grunn ikke var saa morsomt. Soendagen ble tilbragt paa Eastern Market sammen med Marte som jeg har studert med i Bergen og som naa bor i DC, og med hennes trivelige venner. Jeg klarte aa unngaa aa kjoepe noe som helst, bortsett fra et stygt par solbriller til den nette sum av 6 dollar.

Resten av oppholdet i DC handlet mest om at jeg leker med tanken paa aa studere i USA. For aa faa til dette maa man ta GRE-test, en standardisert eksamen, og den skulle tas paa onsdag. Dermed ble det et utall timer paa lesesalen paa Georgetown University, kun avbrutt av moeter med diverse professorer og programansvarlige ved universitetet, samt en norsk student ved Georgetown. Georgetown bydel og campus er utrolig flott, og jeg kunne godt tenke meg aa tilbringe et par aar der. GRE-testen gikk ogsaa forsaavidt greit, den skal i alle fall ikke hindre meg i soeknadsprosessen, tror jeg. Det var trist igjen aa ta avskjed med Nadim uten aa vite naar vi sees neste gang, men jeg proever aa faa han til Norge til sommeren.

Deretter bar det av gaarde til byen over alle byer, New York City. Jeg skulle opprinnelig bo hos en couchsurfer, men dette gikk plutselig i vasken, og jeg maatte finne alternativ overnatting. Som flaks var har min kjaere venninne fra videregaaende, Linda, slaatt seg ned i Harlem i et halvt aar mens hun studerer i NYC. Dermed ble det til at jeg surfet inn paa sofaen hennes i stedet, og tilbragte noen trivelige dager med henne. Saa godt inntrykk av NY kan jeg vel ikke si at jeg har faatt, til det har jeg vaert der altfor kort tid. Men jeg maa innroemme at jeg lo godt da jeg saa hvor latterlig svaere disse skyskraperne egentlig er. Helt mongosvaere! Jeg ruslet opp store deler av Broadway, men hoeljregn satt en stopper for den helt store gleden. Jeg gikk derfor heller inn paa en kino for aa toerke skoene mine mens jeg saa filmen W. om USAs naavaerende president. Likte den egentlig ganske godt.

Fredagen tilbragte jeg paa et annet universitet av interesse, Columbia University. Her fikk jeg en omvisning av Bassema, visepresident blant studentene paa SIPA (School of International and Public Affairs) og jeg var med paa en info session der jeg fikk mange gode tips til soeknadsprosessen. Jeg ble lite imponert over fasilitetene paa baade Georgetown og Columbia, men i moete med studenter og ansatte forstaar jeg lett hvorfor dette regnes som noen av verdens beste universiteter. Fredag kveld skulle vi paa konsert syd paa Manhattan, paa et sted hvor Sondre Lerche faktisk spiller neste uke. Vi fikk med oss tre gode konserter, dvs. at jeg fikk i foelge Linda ikke med meg det beste - slutten av den siste konserten - for da laa jeg nemlig og sov paa en sofa nede i baren i kjelleren. Det tar hardt paa aa staa tidlig opp og legge seg sent, ja leke helt, i Amerika en hel uke.

Sett/hoert/observert:

- "It's The Black House now!" (En somalisk kvinne omtalte Det hvite hus)

- En gal mann som ropte om syndefall og det som verre var mot Capitol Hill

- En hund (tilhoerende Leos kjaereste) som kun lystret kommandoer paa tsjekkisk.

- Et bekymringsverdig hoeyt antall amerikanere liker aa snakke hoeyt med seg selv paa gata. Locos, kaller jeg det.